Flyktning


Tar på meg ørepluggene.
Ingen musikk. Ingen stillhet.
Likevel skjer endringen.

Skrittene endrer bane.
De trekker seg unna.
Stille før stormen. Som bølger.

Jeg er ikke her.
Bare stryker forbi.
Som vinden i håret ditt.

I umiddelbar nærhet,
men fortsatt fjernt.
Er jeg et spøkelse?

Klyper meg selv i armen.
Huden er myk som marsipan.
Nei. Jeg er her.

Går forbi dere.
I fred fra monologene.
Ingen musikk. Ingen stillhet.

Jeg er en flyktning.
Min tilflukt er ensomheten.
Jeg ønsker meg selv velkommen.


Bilde: Lou Levit for Unsplash.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s