Hverdagslyrikk: Nybakte boller

Skjermbilde 2015-11-12 kl. 21.27.09

En kald og uttrykksløs tilstand
I hvilemodus på toget
Tusenmetersblikket
Som skjærer gjennom kroppene
Duser, forvitrer, forakter
En egen sfære
Dørene åpnes
Dørene lukkes
En ny runde med vugging på skinner
Og blikket skjærer
Gjennom marg og bein
Uten at det skjer noe
Ikke annet enn stille vugg
Dørene åpnes igjen
Klemmer hull på sfæren
Som en vannblemme
Betent, ømt, åpent
Sårbart

Dørene
Med hydrauliske mekanismer
Huden nupper seg
Ikke av noen
Ikke av kulden
Men av lukten av nybakte boller
Klissete deig blir som svømmehud
Assosiasjonene snubler i rosiner
Frostrøyken blir til en melsky
Jeg ser deg
Kna deigen
Forme bollene
Forme livet mitt
Trygt
Gode vekstvilkår
Som gjær skal ha

Pensle med egg på toppen
Det var verdens beste boller, det
Skulle ønske døren aldri lukket seg


Bilde: Wilson Lau for Unsplash.

Advertisements

2 thoughts on “Hverdagslyrikk: Nybakte boller

Legg gjerne igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s