JEG KOMMER ALDRI TIL Å GLEMME …

Jeg er med i bloggutfordringen, og denne uken er det «Jeg kommer aldri til å glemme …» som er tema.

Minner – det er kraftig kost. Danskebåten 1995: Lyden av mynter som klirrer mot metall tar meg tilbake til da jeg var fire år mamma og jeg gikk forbi blinkende automater med gamle, røkende damer som trakk i lange spaker med svarte knotter. Jeg trekker pusten og kjenner lukten av brune sigarer, støvete vegg-til-vegg-tepper og en syntetisk, halvsøt lukt av nybonede gulv. Følelsen av klissete barnefingre og en lomme full av halvsmeltede m&m’s.

Likevel er det ett minne som sitter sterkest, og det er da jeg gikk meg bort. Jeg kommer aldri til å glemme første gangen jeg mistet mamma.

Jeg skulle løpe inn til venninnen min som bodde på nabolugaren – noe vi gjorde hele tiden. Frem og tilbake, frem og tilbake mellom lugarene. Av en eller annen grunn greide jeg likevel å gå meg vill. Jeg aner ikke hvorfor, for rommet lå rett ved siden av mammas og mitt, men jeg ble kanskje forvirret av alle dørene som så helt like ut?

jeg-kommer-aldri-til-aa-glemme
/foto: https://unsplash.com/@mattbass

«Hvorfor gråter du?» spør en mann med en sigarett i munnviken, men jeg svarte han ikke. Han er skummel og lukter sterkt av tobakk. Jeg husker ikke hvordan han så ut den dag i dag, bare en farge. Grå.

«Jeg skal finne noen du kan snakke med jeg.»
Sekunder går, selv om de føles som en evighet, og en dame med rar stemme spør meg om hva mamma heter.
«Kan du huske din mors navn min kære? Eller måske din fars navn?»
Jeg rister på hodet. Damen snakker rarere enn mennesker fra der det alltid regner.

Jeg kommer aldri til å glemme at jeg ikke husket hva mamma het. Jeg het jo Lisa, men mamma var jo … mamma?

jeg-kommer-aldri-til-aa-glemme-2
/foto: https://unsplash.com/@joannakosinska

«Men du kan fortælle mig dit navn, og så vil vi kalde for din mor på højttalerne.»
Jeg fortalte damen hva jeg het og fikk bli med henne bak en gedigen disk med masse datautstyr og ledninger.
Det spraket litt i høyttalerne før beskjeden runget ut over hele danskebåten. Den ga gjenlyd i baren, i lugarene, på dekk, på kjøkkenet, på do.

«Følgende er en besked til Lisas mor: Lisa er tabt og lidt trist, og hun ville meget gerne se sin mor igen.»

Mindre enn ett minutt senere kommer mamma og omfavner meg. Hardt. Lenge.

Jeg kommer aldri til å glemme den klemmen. Verdens beste klem.



Andre som er med på bloggutfordringen:

Nadia • Marie • June • Caroline • Caroline I.Renate • Julie

 

Advertisements

3 thoughts on “JEG KOMMER ALDRI TIL Å GLEMME …

Legg gjerne igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s