GODTESKUFFEN

Jeg er med i bloggutfordringen, og denne uken er det «jeg gleder meg til» som er tema.

Det er viktig å ha noe å glede seg til, sa ei klok venninne til meg en gang. Og hun har så rett. Å glede seg til noe i fremtiden er som å ha noe godt på lur. Kall det gjerne livets godteri.

Jeg hadde en slik skuff. En hel skuff som jeg dedikerte til godteri, altså – mine bortgjemte skatter. Jeg lærte det av min kjære venninne, Tone. Hun hadde lært noe viktig i barndommen sin, og det var å ta vare på det å glede seg til noe. Etterhvert ble det en liten business. Vi hadde en felles godteskuff, og vi delte søsterlig med hverandre. Det gjorde ikke noe om løvesnøret, smurfedropsen eller bamsemumsen ble hard, tørr, eller til og med uspiselig gammelt. Vi hadde noe vi kunne glede oss til hver gang vi møttes. Noe å se frem til. Å det var det ingen som kunne ta fra oss.

Som voksen har jeg ikke en fysisk godteskuff, men ideen, selve konseptet, er fortsatt like viktig. Nettopp derfor skal jeg lage min helt egen, online «godteskuff» akkurat her og nå.

Noe å glede meg til. Noe å se frem til. Noe ingen kan ta fra meg.

Jeg gleder meg til søskenklemmer. De beste og aller varmeste klemmene som tiner hjerter fra permafrosten. Latterkrampe, oppdagelsesferder og sene middager.

Jeg gleder meg til våren. Solstrålefrokoster på verandaen og lukten av sjøen. Jeg gleder meg til årets første løvetann i et melkeglass, solen som glitrer mellom nygrønne trær.

Jeg gleder meg til årets første bad, årets første grillmat, årets første solkremdag. Jeg vil sove i telt, gå i fjellet, ta bilder, skrive, lese, fiske og fange storfisken.

Jeg gleder meg til uendelige somre. En nordnorsk sommer som aldri sover. Som holder meg våken til fire om natta – bare fordi jeg ville fortelle skrøner til lyden av bølgeskvulp, en og annen årvåken måke, og gode venner.

Jeg gleder meg til lukten av vått gress etter en regnværsdag. Årets første båttur. Fersk fisk og glitrende vann. Til bortgjemte strender og hvite skjell i turkist vann.

Jeg gleder meg til rekemiddag og iskald rosévin. Til Kongsbergbesøk, pappaklemmer og mammaomfavnelser. Til de snilleste bestemorøyne, og bestefarhender som hjelper meg med å redde verden litt: Sette opp humlekasser, og fortelle historier om gamle, gamledager.

Jeg gleder meg til bestevenner. Til å le, gråte og alt midt i mellom. Til å fundere på det som kommer, og det som var. Men aller mest til å være med de som står meg nær. De som alltid er der for meg, uansett hva. Og selv om lynet skulle slå ned i nærmeste tre på vei til hytta, eller om du må holde meg i armene dine fordi jeg gråter av meg løsvippene – så vet jeg at jeg er i verdens beste selskap.

Jeg gleder meg til konserter. Til musikk, skummende øl i plastglass, og å kjenne musikken fylle årene mine. Jeg gleder meg til å stå der i armene dine, som om det ikke fantes noe annet enn akkurat dette øyeblikket. Disse tonene. Dette livet.

Jeg visste det. Det var ikke så vanskelig å fylle godteskuffen likevel.

 


Andre som er med på bloggutfordringen:

Nadia • Marie • June • Caroline • Caroline I.Renate • Julie • Tine Katrine

Advertisements

5 thoughts on “GODTESKUFFEN

Legg gjerne igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s