– WHEN I GO TO BED, I ALWAYS LOOK AT A PHOTO OF THEM

mai_gymSkjermdump fra reportasjen MEI (2015).

Min kjære barndomsvenninne, Katinka Hustad, er nominert til beste reportasje i World Press Photos multimediakonkurranse. Hun har laget en vakker og nær fortelling om den 13-år gamle kinesiske jenta Mei, som har flyttet fra familien for å få en utdanning.

Les også: Råd fra en prisbelønnet fotojournaliststudent

mei_bildeSkjermdump fra reportasjen MEI (2015).

Les også: Katinka Hustad kan vinne pris igjen

Reportasjen skildrer unge Meis liv som stort sett består av skole, men også musikk. Det er nemlig sanger hun vil bli, men først må hun få seg en utdannelse.

MEI (2015) from Katinka Hustad on Vimeo.

«In the mountain village Hangsha in rural China, Shi Long Mei (13) dreams about one day becoming a famous singer. She sees her parents only once a year. While they work in the big cities, she studies tirelessly at school, from six in the morning to ten in the evening, to create the opportunities her parents never got.

Since 1978 China has experienced the largest internal migration in human history. Nearly 160 million people have left rural areas in order to seek work in the cities. But the rapidly increasing urbanization comes at a substantial personal cost. More than 60 million Chinese children are left behind in rural areas with their parents forced to move hundreds of miles away for work.»

Director, photographer, editor and producer: Katinka Hustad
Commissioner: Per Anders Rosenkvist, Oslo University College
Translator: Hao Wu
Fixer: Yan Long Zheng, Peng Fang, Long Haiya, Sophie
Singer: Shi Long Mei

Det er ikke første gang Katinka blir hedret for bildene sine, skriver Laagendalsposten. I 2014 fikk hun 2. plass i kategorien nyhet under utdelingen av Årets Bilde 2013. Prisen fikk hun for bildet av en syrisk flyktning.

Ta deg en tur innom Vimeo-kanalen hennes. Her har hun mange andre flotte reportasjer som absolutt er verdt en titt.

Og du: Klikk inn på videoen hennes på Vimeo og trykk på hjertet slik at hun får en like fra deg! ♡

Reklamer

FOTOSAFARI: SØNDAG MORGEN PÅ SEMS

Fiksa_semsvannet_2016

Fiksa_semsvannet_2016-2

Fiksa_semsvannet_2016-3

Fiksa_semsvannet_2016-6

Fiksa_semsvannet_2016-5

Fiksa_semsvannet_2016-11

Fiksa_semsvannet_2016-13

Fiksa_semsvannet_2016-17

Fiksa_semsvannet_2016-15

Fiksa_semsvannet_2016-12

Søndag formiddag bestemte Marcus og jeg oss for å ta en søndagstur rundt Semsvannet med fotoapparatet. Vi var kjempeheldige med været, og midt på dagen var det nesten litt påskestemning.

Du vet, den følelsen når sola kiler på nesa og etterlater seg fregner, samtidig som luften er så kald at den antenner lungene dine.

Også var det så vakkert ute i naturen. Snøen var som et tykt lag med glitrende pudder. Folk gikk på ski både på kryss og tvers forbi oss, også var det til og med en som var ute med sykkelen sin. Det var en sånn en med feite pigger på et latterlig tykt dekk.

Som du kanskje forstår, så var det en riktig så fin søndag. Er jo nødt til å bli sånn når man starter dagen med kaffe og nystekte vafler med rømme og jordbær. Det eneste som manglet var våre egne ski, en termos med solbærtoddi og Kvikklunsj.

Neste gang, tenker jeg. Neste gang.

Hvordan hadde du det i helgen som var?


Alle foto: privat

66E28BF5-4C4C-47DC-A8F71B173AECB34F-9ACBC5E2-C050-46AE-B537F3CB02BC42D9

Mitt stille vann

fotosafari_høst_asker_semsvannet-34

Her om dagen tok meg en skikkelig langtur. Jeg var nødt til å lufte hodet. Hadde alt for mange timer bak skjermen og tastene. Jeg måtte ut til mitt stille vann.

Da jeg tittet ut persiennene hjemme var det en skarp høstsol som møtte meg. Du vet, den type sol som får kinnene varme, tørre og kalde på samme tid. Likevel bestemte jeg meg for å ta turen ut. Kjenne hvordan oppoverbakkene jobbet i låra, og hjertet banke i brystet.

Luften da jeg kom ut badet i oktoberkulde, og forskjellen mellom sollys og skygge fikk hendene mine nesten til å frosne på minuttet. På telefon tidligere på dagen, kunne Marcus meddele at han hadde skrapet is av bilen. Tenk det. Vi er der allerede. Slikt vær er merkelig, og denne dagen føles det litt som om vinteren lå og lusket i skyggene mellom de glitrende gresstustene på naboens døende plen.

Jeg hadde med kameraet også. Jeg har alltid likt å ta bilder, men de siste fem årene har jeg liksom latt kameraet lage sitt helt eget støvmerke i hylla. Heldigvis har jeg tatt det frem igjen, og nå storkoser jeg meg med å knipse bilder av alt det vakre og rare her i verden.

Turen gikk til Sems, og da askerbøringene skulle velge sitt tusenårssted i år 2000, var valget lett. Det måtte bli Semsvannet – og det forstår jeg godt! På min korte tid i Asker er jeg blitt veldig glad i dette stedet selv. Semsvannet rundt (5,7 km) er en runde jeg har pleid å jogge tre til fire ganger i uka – og jeg elsker det. Herfra går det mange andre runder til spennende utkikksposter, gårder og topper. Fotturer, skiturer, skøyteturer, toppturer, gapahukturer, vaffelturer og trilleturer – valget er ditt!

Her er noen av bildene jeg tok denne dagen. Jeg var virkelig heldig med været også. Ikke rart jeg ble borte i nesten tre og en halv time. Det er lett å glemme tid og sted når man er i skogen.

Har du et favorittområde der du bor?