NYTTÅRSFORSETTER BASERT PÅ SUNN FORNUFT

Jeg er blitt med i bloggutfordringen, og denne uken er det «2017» som er tema. I den anledning valgte jeg å skrive om «nyttårsforsetter».

skjermbilde-2017-01-05-kl-09-44-54
Foto: priv

Jeg har bestemt meg for å lage Sunn Fornuft-nyttårsforsetter i år. Altså, nyttårsforsetter som ikke sier noe om «hvor mange kilo jeg ønsker å slanke meg», eller hvor lite godteri jeg skal spise. For vet du hva? Jeg er drittlei. Drittlei av avisoverskriftene: «Slik blir du kvitt julefettet», og «Slik går du ned 10 kg på tre måneder».

Les også: ÅRETS BESTE (OG VERSTE): 2016

Jeg oppfordrer samtlige til å lage nyttårsforsett basert på helt andre faktorer enn kg og cm. Lag nyttårsforsett som gjør deg til et bedre menneske. Et stolt og selvsikkert menneske. Lag mål som pleier deg like mye innvendig som utvendig, og som får deg til å føle deg sterk – både fysisk og psykisk.

Her er mine nyttårsforsett for 2017:

1. Lese/lytte til 24 (!!!) bøker
Grunnen til at jeg setter denne såpass høyt er fordi jeg har fått så mye igjen for å lese og lytte til bøker i 2016. Jeg har lært så mye. Om språk, om mennesker og om meg selv. Jeg har blitt inspirert til å gjøre nye ting, og til å fortsette mine egne historier.

Les også: 2016: MITT ÅR I BØKER

2. Bli flinkere til å si ifra!
Dette er året jeg skal si ifra. Ikke bare for min egen del, men også for andres del. 2017 skal bli året hvor jeg ikke skal finne meg i å bli urettferdig behandlet eller tråkket på. Jeg skal tørre si ifra når noen behandler meg eller andre dårlig, og jeg skal tørre si ifra når noen kommer med sexistiske kommentarer, eller behandler meg på en viss måte fordi jeg har innovertiss og ikke utovertiss. Slike holdninger tilhører 1800-tallet, og det er på tide at vi alle anerkjenner dette.

Les også: EN SMILELEKSJON

Skjermbilde 2016-07-08 kl. 14.51.06
Foto: priv

3. Fullføre førsteutkastet til boka mi
Dette var nyttårsforsettet mitt i fjor og, men jeg gir ikke opp!

4. Få bedre kondisjon og utholdenhet
I 2016 begynte jeg å spille fotball sammen med noen flotte damer i Harstad, og det er noe jeg har lyst til å fortsette med! Men, da vi spilte kamp i november merket jeg hvor vanskelig det var å holde farten oppe. Bestemte meg egentlig der og da for at 2017 skulle bli året hvor jeg fokuserte på utholdenhetstrening og kondisjon slik at jeg holder ut lengre på banen – men også i hverdagen!

5. Drikke mer vann
Dette bør være relativt enkelt, men jeg er kanskje Norges dårligste til å drikke vann. Har vært det siden jeg var bitteliten – bare spør mamma! Noen som har noen gode tips til hvordan jeg kan bli flinkere til akkurat dette?

giphy1
/giphy

6. Lære Oscar (katta) et nytt triks!

I romjula lærte jeg han ”gi labb”, men det bør absolutt være plass til minst et triks til der. Han er tross alt en liten smarting!

Les også: UPDATE: JEG ER BLITT (KATTE-)MAMMA!

Hva er DINE nyttårsforsett?


Her er de andre som også er med på bloggutfordringen:

Nadia • Marie • June • Caroline • Caroline I • Renate • Lise Lotte

JEG SKULLE ØNSKE

Jeg har skrevet noen tanker om denne rundens tema på SnapKollektivet: «jeg ønsker meg».

Allerede i en alder av to år avslørte jeg julenissen.

”Det er Coca!” utbrøt jeg, og pekte med en liten finger opp mot det jeg kjente igjen til å være onkel (utnevnt til Coca, så fort jeg kunne prate, av undertegnede). De lurte ikke meg, nei. Jeg kjente igjen de lune, brune øynene hans. De sterke, solbrune hendene og den smilende stemmen. Alltid smilende.

Opp gjennom tiden har jeg likevel skrevet ønskelister til julenissen, selv om jeg visste han ikke fantes. I alle fall ikke sånn på ordentlig, men jeg likte ideen. Jeg likte ideen av denne rettferdighetens mann som skulle lede meg og mine jevnaldrende på en god sti. Og konseptet var (og er) så enkelt. Er man snill skal man bli belønnet for det. Og jeg var jo (stort sett) veldig snill!

Når jeg ser tilbake er det moro å mimre over hva jeg ønsket meg, og følelsene rundt det jeg fikk.

Les også: SNAPKOLLEKTIVET: LISA (MUSIKKLISTE)

giphy4

Da jeg var tre år (korriger meg gjerne mamma) ønsket jeg meg en stor Barbiedukke. Dukken var like høy som meg selv, noe som gjorde at jeg kunne byttelåne klær med henne.

Jeg husker ikke at jeg åpnet henne opp som en presang, men jeg husker følelsen av kjolen hennes mot kroppen min. Kjolen var delt opp i to deler: en slags brudehvit body i superstretchstoff, og et struttende tyllskjørt med glitter. Selve kronen på verket var (bokstavelig talt) en krone og et hjerteformet smykke med borrelåsfeste. Jeg elsket den kjolen så mye at jeg trosset borrelåskløen og gnagsårene jeg fikk på huden av tyllstoffet, som føltes som et stykke sandpapir. Jeg var lykkelig.

Da jeg var åtte ønsket jeg meg en Furby. Og skulle jeg være så heldig å få den trengte jeg ikke noe annet mer her i verden. Helt sant! Ikke engang de andre ønskene jeg hadde satt opp. Venninnen min hadde en Furby. Den var gulgrønn og luktet av godteriviskelær og den søtlige, lett bitre batterilukten som kommer frem i plast når det har ligget der en stund.

Julaften kom, og etter en tre-fire pakker åpnet jeg opp mitt hårete, lille monster – en gråhvit Furby med store øyne og lange øyenvipper. Julen min var komplett. Jeg var lykkelig.

Les også: Kjære gud

«Jeg hater den fordi den alltid skal være den ekle bismaken i munnen, som når du spiser noe råttent, men ikke merker det før råta setter seg fast i ganen, eller mellom tennene.»

Jeg har vært heldig. Ikke bare fordi jeg som regel alltid har fått det jeg ønsket meg, men fordi jeg alltid har hatt en trygg og stabil jul med masse familie og kjærlighet rundt meg. Jeg har til og med opplevd en total følelse av lykke. Det er det ikke alle som har. Da dette ble kjent for meg i tenårene, fikk jeg en klump i magen. En klump som kommer snikende hvert eneste år i desember måned.

giphy5

”Klumpen” minner meg på hvor godt jeg har det, og hvor fin julen kan være for de som har det bra – og motsatt. Jeg hater den og jeg elsker den.

Jeg elsker den fordi jeg skjønner hvor fint jeg har det, og gjør at jeg virkelig setter pris på hva jeg har. Jeg hater den fordi den alltid skal være den ekle bismaken i munnen, som når du spiser noe råttent, men ikke merker det før råta setter seg fast i ganen, eller mellom tennene.

Les også: EN SMILELEKSJON

Klumpen av kognitiv dissonans, av dårlig samvittighet som velter opp i brystet, som om jeg grådig forspiser meg på noe fettdryppende og sukkerholdig. Det er litt den følelsen du får hvis du tror du spiser boller med rosiner, også viser det seg å være sjokolade. Man føler seg snytt og kvalm.

Jeg tenker på de som ikke har noen å feire julen med. 112.000 nordmenn feirer jul alene, viser en måling gjort for avisa VG. Blant mennesker i 20-årene sier 15 prosent at de har vært ensomme i jula. De under 30 år skjuler ofte at de er ensomme. Også er det de eldre …

«Men høytid gir rom for ettertanke, og alt som ikke passer inn i den koselige julekula på det grønne treet blir liksom forsterket i refleksjonen.»

Jeg tenker på barn og unge som gruer seg til å feire jul, som aldri har opplevd jul som en trygg og kjærlig tradisjon, slik som jeg. I desember drikkes det dobbelt så mye alkohol som ellers i året, noe som resulterer i at juletradisjonene i mange hjem er preget av et høyt alkoholforbruk, med alle de negative konsekvenser det medfører.

Jeg tenker på Aleppo. Jeg tenker på de som er i krig eller på flukt. I unntakstilstand. Kropper i konstant beredskapsmodus, proppfulle av adrenalin. Alltid redde. Redde for livet.

Hvor mange ganger har jeg opplevd det?

giphy6

Les også: GUTTEN PÅ STRANDEN

Samtidig er det viktig å huske på at vold, alkoholmisbruk, redsel, frykt, angst, misbruk, ensomhet og krig ikke bare er synonymt eller forbeholdt desember måned. Noen har det vondt hele året. Konstant.

Hvor mye opplever jeg som er vondt konstant?

Kanskje blir det så tydelig i jula fordi høytid gir rom for ettertanke, og alt som ikke passer inn i den koselige julekula på det grønne treet blir liksom forsterket i refleksjonen.

Nå er jeg 25 år, og det eneste jeg virkelig ønsker meg er at du finnes, og at du kan oppfølge mitt og millioner av andre menneskers ønske – fred, kjærlighet og trygghet til alle.

Sånn sett skulle jeg ønske at jeg aldri avslørte deg.


Forsidefoto: Caleb Woods, Unsplash. GIF-er fra giphy.com