Nevnte ikke kjønnssykdommer med ett ord

I dag ga VG sextips til unge debutanter på Snapchat, men glemte å opplyse om noe veldig, veldig viktig.

På Snapchat Discover i dag hadde VG en sak om «Sextips for nybegynnere», skrevet av Karianne Hinlo. Saken tar for seg fem tips til debutanter, med assisterende daglig leder i Sex og samfunn Tore Holte Follestad som kilde. Her tar de opp temaer som hvem og når du har sex, hva du liker, at sex skal være godt, lyst og prevensjon.

skjermdump_vg_discover
Skjermdump: Snapchat Discover/VG.

Under sistnevnte punkt står det skrevet: «Hvis man ikke ønsker å bli gravid, eller å bli pappa, bør man gå på prevensjon.» og Follestad følger opp med et sitat: «Du sørger for at du enten bruker kondom som gutt, eller at du som jente bruker en eller annen form for prevensjon som gjør at du er i kontroll over om du blir gravid eller ikke.»

Ser du hva som mangler her? Ikke ett sted nevnes beskyttelse mot kjønnssykdommer. Det snakkes om kontroll over uønsket graviditet og farskap, men sikker sex med tanke på kjønnssykdommer er visst glemt av både assisterende daglig leder i Sex og samfunn og journalist.

Dette skremmer meg av to grunner:

1) Denne saken er tydeligvis laget for debutantene. Altså, de aller mest sårbare, og de som virkelig trenger riktig informasjon.

2) Seksuelt overførbare sykdommer øker drastisk i Norge, spesielt når det kommer til gonoré og syfilis – som har økt med hele 216 % siden 2009 (Helsedirektoratet, 2016).

I samme artikkel fra Helsedirektoratet kommer det også frem at økningen er størst blant menn som har sex med menn, hvor det i 2015 ble påvist 369 % flere tilfeller enn i 2009. Heteroseksuell smitte har økt med 141 % i samme periode. Blant heteroseksuelt smittede kvinner har økningen i meldte tilfeller tredoblet seg på få år.

Resistent mot standardbehandlingen

Folkens, vi snakker kjønnssykdommer som hadde sine storhetstider i antikken, og utbruddene har vært relativt lave i Norge fra og med 80-tallet. Nå er det altså på vei oppover – og gonorebakteriene er mestre på å utvikle resistens mot antibiotikaene våre (Folkehelseinstituttet, 2016). I 2013 ble faktisk standardbehandlingen for gonoré endret fordi anslagsvis 60–80 % av påviste gonoré-tilfeller var resistent mot standardbehandlingen. Det er allerede påvist enkelte tilfeller av resistens mot dette medikamentet i Norge (Helsedirektoratet, 2016).

Med underlivet som tema

Mitt personlige inntrykk er at unge i dag kan alt for lite om helse, kropp og seksualitet. Da SnapKollektivet hadde «Underlivet» som tema i 2016 kom det inn enormt mange anonyme tilbakemeldinger – fra både unge og voksne – som mente de kunne alt for lite om sitt eget underliv og seksuell helse. Flere kunne oppgi at de aldri hadde testet seg for verken kjønnssykdommer eller tatt celleprøve.

Lyspunktene

Jeg synes utviklingen er skremmende, men heldigvis finnes det lyspunkt. Vi har helsesøster Tale Maria Krohn Engvik i Oslo, som bruker Snapchat for å nå ut til ungdommen, bøker som «Gleden med skjeden» og radioprogrammet «Juntafil» på P3.

Den glemte funksjonen

Jeg er likevel skeptisk til den negative utviklingen, men kanskje mest av alt bekymret. For meg virker det som om en av kondomens viktigste funksjoner/opgaver på en eller annen måte har forsvunnet et eller annet sted på (informasjons)veien. Ja, kondom er et prevensjonsmiddel, som blant annet beskytter mot uønsket graviditet og farskap. Men det er viktig å ikke glemme at kondomet som prevensjonsmiddel også er det eneste prevensjonsmiddelet som i dag beskytter mot kjønnssykdommer. Kjønnssykdommer som blant annet kan gjøre deg alvorlig syk, steril, eller i verste fall ta livet av deg. Burde vi ikke ha litt større fokus på også dette?

For hvis ikke VG på et medium som Snapchat Discover greier å formidle til unge, som skal ha sex for første gang, at prevensjon og sikker sex handler om mer enn å «kontrollere» uønsket graviditet, hvem skal lære dem det da?

Forsidefoto: Pexel.

HVORDAN MÅLE HVOR MANGE FØLGERE JEG HAR PÅ SNAPCHAT?

source

Jeg har lurt på det selv jeg, og forsøkt å Google, men det er ingen som kommer med noe konkret svar på hvordan man finner ut – eller om det går an å finne ut – hvor mange følgere man har på Snapchat.

Etter at jeg ble med i SnapKollektivet har jeg forsøkt å finne ut av et eksakt følgertall av profesjonelle årsaker, men det viser seg at den eneste måten å gjøre det på er måten jeg selv fant ut av – nemlig manuelt …

Les også: DETTE BETYR EMOJIENE VED SIDEN AV SNAPCHAT-KONTAKTENE DINE

Det er to måter du kan finne ut hvor mange som følger deg på Snapchat, og i dette blogginnlegget vil jeg liste opp begge metodene.

1. THE HARD WAY: Legg til (add som venn) alle som følger deg på Snapchat

Jepp, jeg vet det er tungvint, men metode nummer én må altså gjøres manuelt. Se oppskrift under bildet.

Jeg har fulgt Snapchat-dronninga Makeupmalin i noen år, og det er fra henne at jeg ble obs på at Snapchat har en grense for hvor mange man faktisk kan legge til som venner. Jeg husker nemlig det var en gang Malin uttalte på snap at hun ikke kunne legge til flere, og da tror jeg hun var oppe i et par tusen følgere. På Quora er det noen som mener at maksantallet på Snapchat-venner er 2500, men en påstår også 6000. Sleng gjerne igjen en kommentar hvis du vet det eksakte tallet.

Les også: FOLK Å FØLGE PÅ SNAPCHAT

Merk: Snapchat har en grense for hvor mange du kan legge til som venner, men ikke hvor mange som kan legge til deg.

makeupmalin_hadde_saa_mange_venner_paa_snapchat_at_hun_ikke_kunne_legge_til_flere
Foto/730.no

Slik gjør du det:

  • Gå til ”Innstillinger” < ”Hvem kan se min Story” < velg ”Mine venner”.
  • Legg til de som legger til deg som venn.
  • Fra sorteringen alfabetisk, skriv inn brukernavnet i et excel-ark.
  • Tell antallet du kommer til.
  • Oppdater fortløpende.

2. THE SHORTCUT: Sjekk hvor mange som har sett din siste snap

Dette er metoden jeg foretrekker for å telle mine antall følgere på Snapchat. Lag en Story, gjerne med flere bilder eller video. Når det nesten er gått 24 timer, sjekk hvor mange som har sett storyen din.

Les også: 5 SNAPCHAT-FUNKSJONER JEG SKULLE ØNSKE FANTES

Dette gir ikke et korrekt antall på hvem som følger deg, men snarere hvem som har sett storyen din. Det er med andre ord en god indikasjon på hvor mange følgere du har. Du kan i alle fall slå fast hvor mange aktive følgere du har den dagen. Er du lur lager du en ny story dagen etter og sjekker i noen mnd. for et cirka gjennomsnitt.

slik-teller-du-hvor-mange-som-følger-deg-på-snapchat
Skjermdumper @skrivelisa

Slik gjør du det:

  • Lag en Story.
  • Vent så lenge du kan før storyen forsvinner (rett før det er gått 24 timer).
  • Klikk på de tre vannrette prikkene til høyre, øversi i appen når du er på Stories.
  • Scroll ned til siste snappen og trykk på den.
  • Nederst til venstre er det et øye med et tall under. Klikk på det slik at det kommer opp en liste.
  • Øverst til venstre i denne listen vil du se et eksakt antall av hvor mange som har sett snappen din.

Har du noen andre metoder til hvordan du sjekker hvor mange som følger deg? Legg gjerne igjen en kommentar!

Legg meg til på Snapchat @skrivelisa. Husk også å legge til @SnapKollektivet, som er en felles Snapchat-konto jeg er med på.

 

EN SMILELEKSJON

Denne rundens tema på SnapKollektivet er diskriminering. Her er mitt blogginnleggbidrag.

Processed with VSCO with b1 preset

Er det noe livet har lært meg, så er det at det er mye jeg burde.

Da jeg var fire fikk beskjed av barnehagetantene mine at jeg burde sitte pent og tegne.

«Du er stor jente, og store jenter greier å sitte stille å tegne.»

Men jeg ville ut og leke i sandkassa. Lage sandslott, fylle tilhengeren til lekebilen med sand og grave etter fargerike steiner jeg kunne fylle lommene mine med. Ikke sitte inne og klippe i blader og lime på et ark. I alle fall ikke hele tiden.

Da jeg var seks fikk jeg beskjed av en lærer at jeg burde ta det som et kompliment da en gutt i klassen min dro meg etter håret langs grusen.

Han skulle nemlig sjekke om jeg hadde badedrakt under klærne mine fordi vi skulle ha svømming neste time. Jeg skalv av redsel da jeg fortalte læreren det. Kjente hvordan det verket i hodebunnen min etter å ha blitt dratt mange meter bortover det steinete underlaget. De klissete, snørrete hendene hans mot den bare huden min. Kloremerker og blåmerker som små vitnesbyrd på ryggen. Jeg husker til og med hvordan han lukter. En søtlig blanding av legoplast og støv og litt for mye skyllemiddel.

«Han er nok bare forelska i deg, Lisa.»

Forelska i deg.

Da jeg var ni ble jeg tatt på rumpa for første gang av en medelev.
«Hvorfor gjorde du det?» skrek jeg etter ham da han løp triumferende tilbake til guttegjengen sin. Alle ga ham en high five for hva han hadde gjort på kroppen min.
«Jeg fikk 200 kroner av Stian for å gjøre det!» skrek gutten tilbake.
«Du ba jo om det!» ropte en annen. «Stramme bukser og vrikker på ræva når du går. Du burde være overrasket over at ingen har gjort det før.»

Jeg ba jo om det. Jeg burde være overrasket.

Da jeg var 10 fikk jeg beskjed av fotballtreneren min om å ikke ta det så tung, og at jeg ikke burde bry meg noe om det. Dette var etter jeg hadde fortalt ham at et halvt fotballag hadde holdt meg og venninna mi som gisler i garderoben på Norway Cup og nektet å slippe oss ut før de fikk kysse og ta på oss.

Jeg hadde aldri kjent på slik redsel, og var sikker på at min siste time var kommet selv om jeg ikke helt forsto hvorfor. Jeg bare visste med hvert eneste molekyl i kroppen at dette ikke var riktig. Det visste venninnen min og. På mirakuløst vis slapp vi unna med noen kyss på armen før vi greide å slite oss ut av de harde grepene om kroppene våre og springe. Og vi sprang. Sprang for livet og noe vi ikke helt da forsto.

«De er ikke herfra. De har andre skikker enn oss, og du vet gutter er gutter …»

Gutter er gutter.

Skjermbilde 2015-11-14 kl. 15.32.00

Da jeg var 13 ble venninna mi og jeg kastet ut av fotballaget vi spilte i. Vi hadde spilt sammen i flere år, og dette var vennene våre. Medelever. Likesinnede.

«Gutta skal satse nå. Over på et annet nivå, hvis dere skjønner? Dere burde se etter noe annet. Et reint jentelag for eksempel? Dere kan høre med KIF.»

Men skjønte han det ikke? Vi var ikke KIF. Vi var SKRIM. En av dem!

Gutta skal satse nå.

Da jeg var 20 ble jeg antastet igjen. Denne gangen av en kollega, en gift mann, og de andre kollegaene mine så det. Så og hørte alt sammen.

Det var julebord og vi var ute på byen. Alle hadde drukket litt, men det var ingen invitasjon til å berøre kroppen min.

Den første gangen hånden hans tok et fast grep om rompa mi ba jeg ham pent om å slutte og ikke gjøre det igjen.

Den andre gangen fingrene berørte rompa mi tok jeg tak i dem, kastet hånden vekk, og ba ham pent igjen om å holde hendene sine for seg selv.

Den tredje gangen begynte jeg å bli irritert, og truet med å slå hvis han ikke sluttet.
«Nå er det nok! Neste gang slår jeg!» sa jeg.

Den fjerde gangen ble den siste, for da han i en bedugget bevegelse forsøkte å føre hånden oppunder kjolen min, åpnet jeg håndflaten og klappet til ham i ansiktet.

Resten av kollegaene mine, som sto rundt oss, kikket forferdet på meg.
«Du trenger ikke ty til vold, Lisa. La ham bare ha det litt moro. Du burde heller ta det som et kompliment. Han synes du har fin rompe, og det kommer fra en gift mann.»

Komplimentet, igjen …

Da jeg var 22 fikk jeg beskjed om at jeg burde smile mer. Det var en mann som demonstrativt valgte å sette seg på meg fordi han ikke «så meg» der jeg satt og var så usynlig. Da altså fordi jeg ikke smilte. Dette førte til en times lang samtale der han belærte meg i hvordan jenter burde smile mer, og at ingen er vakre før de smiler. I løpet av de seksti minuttene var han såpass generøs at han «leste» meg også, og kom frem til at jeg mest sannsynlig ikke hadde kjæreste, og aldri hadde hatt det. Hvorfor? Fordi jeg ikke smilte.

Nå er jeg 25 og jeg er lei. Lei av å høre hva jeg burde gjøre, og lei av å tenke tilbake på alle «komplimentene» som ble rettferdiggjort av voksne mennesker i ansvarsroller.

Faen ta kjønnsroller som skal tres over hodene på småbarn som ikke kjenner til dem.

Faen ta voldshandlinger som blir oversatt til desperate forelskelser.

Faen ta dere som lærte ungene deres at en kropp er fritt frem så lenge man kan legge setningen «hun ba om det» foran handlingen, eller «gutter er gutter» etter handlingen.

Faen ta dere som kjønnsdiskriminerer: påstår at et kjønn er bedre enn det andre. Større, sterkere, raskere. Bedre. Mer verdt.

Faen ta de som ikke tar nei for et nei, og dere som bare står på sidelinjen og ser på.

Og vet du hva? Jeg trenger ingen smileleksjon. Jeg smiler bare av å tenke på deg. Du som mest sannsynlig fortsatt går rundt på Oslos barer og setter deg på fanget til ikke-smilende kvinner.

Du burde vite bedre.

13692712_10209487238635338_6659560712967652954_n