Nevnte ikke kjønnssykdommer med ett ord

I dag ga VG sextips til unge debutanter på Snapchat, men glemte å opplyse om noe veldig, veldig viktig.

På Snapchat Discover i dag hadde VG en sak om «Sextips for nybegynnere», skrevet av Karianne Hinlo. Saken tar for seg fem tips til debutanter, med assisterende daglig leder i Sex og samfunn Tore Holte Follestad som kilde. Her tar de opp temaer som hvem og når du har sex, hva du liker, at sex skal være godt, lyst og prevensjon.

skjermdump_vg_discover
Skjermdump: Snapchat Discover/VG.

Under sistnevnte punkt står det skrevet: «Hvis man ikke ønsker å bli gravid, eller å bli pappa, bør man gå på prevensjon.» og Follestad følger opp med et sitat: «Du sørger for at du enten bruker kondom som gutt, eller at du som jente bruker en eller annen form for prevensjon som gjør at du er i kontroll over om du blir gravid eller ikke.»

Ser du hva som mangler her? Ikke ett sted nevnes beskyttelse mot kjønnssykdommer. Det snakkes om kontroll over uønsket graviditet og farskap, men sikker sex med tanke på kjønnssykdommer er visst glemt av både assisterende daglig leder i Sex og samfunn og journalist.

Dette skremmer meg av to grunner:

1) Denne saken er tydeligvis laget for debutantene. Altså, de aller mest sårbare, og de som virkelig trenger riktig informasjon.

2) Seksuelt overførbare sykdommer øker drastisk i Norge, spesielt når det kommer til gonoré og syfilis – som har økt med hele 216 % siden 2009 (Helsedirektoratet, 2016).

I samme artikkel fra Helsedirektoratet kommer det også frem at økningen er størst blant menn som har sex med menn, hvor det i 2015 ble påvist 369 % flere tilfeller enn i 2009. Heteroseksuell smitte har økt med 141 % i samme periode. Blant heteroseksuelt smittede kvinner har økningen i meldte tilfeller tredoblet seg på få år.

Resistent mot standardbehandlingen

Folkens, vi snakker kjønnssykdommer som hadde sine storhetstider i antikken, og utbruddene har vært relativt lave i Norge fra og med 80-tallet. Nå er det altså på vei oppover – og gonorebakteriene er mestre på å utvikle resistens mot antibiotikaene våre (Folkehelseinstituttet, 2016). I 2013 ble faktisk standardbehandlingen for gonoré endret fordi anslagsvis 60–80 % av påviste gonoré-tilfeller var resistent mot standardbehandlingen. Det er allerede påvist enkelte tilfeller av resistens mot dette medikamentet i Norge (Helsedirektoratet, 2016).

Med underlivet som tema

Mitt personlige inntrykk er at unge i dag kan alt for lite om helse, kropp og seksualitet. Da SnapKollektivet hadde «Underlivet» som tema i 2016 kom det inn enormt mange anonyme tilbakemeldinger – fra både unge og voksne – som mente de kunne alt for lite om sitt eget underliv og seksuell helse. Flere kunne oppgi at de aldri hadde testet seg for verken kjønnssykdommer eller tatt celleprøve.

Lyspunktene

Jeg synes utviklingen er skremmende, men heldigvis finnes det lyspunkt. Vi har helsesøster Tale Maria Krohn Engvik i Oslo, som bruker Snapchat for å nå ut til ungdommen, bøker som «Gleden med skjeden» og radioprogrammet «Juntafil» på P3.

Den glemte funksjonen

Jeg er likevel skeptisk til den negative utviklingen, men kanskje mest av alt bekymret. For meg virker det som om en av kondomens viktigste funksjoner/opgaver på en eller annen måte har forsvunnet et eller annet sted på (informasjons)veien. Ja, kondom er et prevensjonsmiddel, som blant annet beskytter mot uønsket graviditet og farskap. Men det er viktig å ikke glemme at kondomet som prevensjonsmiddel også er det eneste prevensjonsmiddelet som i dag beskytter mot kjønnssykdommer. Kjønnssykdommer som blant annet kan gjøre deg alvorlig syk, steril, eller i verste fall ta livet av deg. Burde vi ikke ha litt større fokus på også dette?

For hvis ikke VG på et medium som Snapchat Discover greier å formidle til unge, som skal ha sex for første gang, at prevensjon og sikker sex handler om mer enn å «kontrollere» uønsket graviditet, hvem skal lære dem det da?

Forsidefoto: Pexel.

Advertisements

EN SMILELEKSJON

Denne rundens tema på SnapKollektivet er diskriminering. Her er mitt blogginnleggbidrag.

Processed with VSCO with b1 preset

Er det noe livet har lært meg, så er det at det er mye jeg burde.

Da jeg var fire fikk beskjed av barnehagetantene mine at jeg burde sitte pent og tegne.

«Du er stor jente, og store jenter greier å sitte stille å tegne.»

Men jeg ville ut og leke i sandkassa. Lage sandslott, fylle tilhengeren til lekebilen med sand og grave etter fargerike steiner jeg kunne fylle lommene mine med. Ikke sitte inne og klippe i blader og lime på et ark. I alle fall ikke hele tiden.

Da jeg var seks fikk jeg beskjed av en lærer at jeg burde ta det som et kompliment da en gutt i klassen min dro meg etter håret langs grusen.

Han skulle nemlig sjekke om jeg hadde badedrakt under klærne mine fordi vi skulle ha svømming neste time. Jeg skalv av redsel da jeg fortalte læreren det. Kjente hvordan det verket i hodebunnen min etter å ha blitt dratt mange meter bortover det steinete underlaget. De klissete, snørrete hendene hans mot den bare huden min. Kloremerker og blåmerker som små vitnesbyrd på ryggen. Jeg husker til og med hvordan han lukter. En søtlig blanding av legoplast og støv og litt for mye skyllemiddel.

«Han er nok bare forelska i deg, Lisa.»

Forelska i deg.

Da jeg var ni ble jeg tatt på rumpa for første gang av en medelev.
«Hvorfor gjorde du det?» skrek jeg etter ham da han løp triumferende tilbake til guttegjengen sin. Alle ga ham en high five for hva han hadde gjort på kroppen min.
«Jeg fikk 200 kroner av Stian for å gjøre det!» skrek gutten tilbake.
«Du ba jo om det!» ropte en annen. «Stramme bukser og vrikker på ræva når du går. Du burde være overrasket over at ingen har gjort det før.»

Jeg ba jo om det. Jeg burde være overrasket.

Da jeg var 10 fikk jeg beskjed av fotballtreneren min om å ikke ta det så tung, og at jeg ikke burde bry meg noe om det. Dette var etter jeg hadde fortalt ham at et halvt fotballag hadde holdt meg og venninna mi som gisler i garderoben på Norway Cup og nektet å slippe oss ut før de fikk kysse og ta på oss.

Jeg hadde aldri kjent på slik redsel, og var sikker på at min siste time var kommet selv om jeg ikke helt forsto hvorfor. Jeg bare visste med hvert eneste molekyl i kroppen at dette ikke var riktig. Det visste venninnen min og. På mirakuløst vis slapp vi unna med noen kyss på armen før vi greide å slite oss ut av de harde grepene om kroppene våre og springe. Og vi sprang. Sprang for livet og noe vi ikke helt da forsto.

«De er ikke herfra. De har andre skikker enn oss, og du vet gutter er gutter …»

Gutter er gutter.

Skjermbilde 2015-11-14 kl. 15.32.00

Da jeg var 13 ble venninna mi og jeg kastet ut av fotballaget vi spilte i. Vi hadde spilt sammen i flere år, og dette var vennene våre. Medelever. Likesinnede.

«Gutta skal satse nå. Over på et annet nivå, hvis dere skjønner? Dere burde se etter noe annet. Et reint jentelag for eksempel? Dere kan høre med KIF.»

Men skjønte han det ikke? Vi var ikke KIF. Vi var SKRIM. En av dem!

Gutta skal satse nå.

Da jeg var 20 ble jeg antastet igjen. Denne gangen av en kollega, en gift mann, og de andre kollegaene mine så det. Så og hørte alt sammen.

Det var julebord og vi var ute på byen. Alle hadde drukket litt, men det var ingen invitasjon til å berøre kroppen min.

Den første gangen hånden hans tok et fast grep om rompa mi ba jeg ham pent om å slutte og ikke gjøre det igjen.

Den andre gangen fingrene berørte rompa mi tok jeg tak i dem, kastet hånden vekk, og ba ham pent igjen om å holde hendene sine for seg selv.

Den tredje gangen begynte jeg å bli irritert, og truet med å slå hvis han ikke sluttet.
«Nå er det nok! Neste gang slår jeg!» sa jeg.

Den fjerde gangen ble den siste, for da han i en bedugget bevegelse forsøkte å føre hånden oppunder kjolen min, åpnet jeg håndflaten og klappet til ham i ansiktet.

Resten av kollegaene mine, som sto rundt oss, kikket forferdet på meg.
«Du trenger ikke ty til vold, Lisa. La ham bare ha det litt moro. Du burde heller ta det som et kompliment. Han synes du har fin rompe, og det kommer fra en gift mann.»

Komplimentet, igjen …

Da jeg var 22 fikk jeg beskjed om at jeg burde smile mer. Det var en mann som demonstrativt valgte å sette seg på meg fordi han ikke «så meg» der jeg satt og var så usynlig. Da altså fordi jeg ikke smilte. Dette førte til en times lang samtale der han belærte meg i hvordan jenter burde smile mer, og at ingen er vakre før de smiler. I løpet av de seksti minuttene var han såpass generøs at han «leste» meg også, og kom frem til at jeg mest sannsynlig ikke hadde kjæreste, og aldri hadde hatt det. Hvorfor? Fordi jeg ikke smilte.

Nå er jeg 25 og jeg er lei. Lei av å høre hva jeg burde gjøre, og lei av å tenke tilbake på alle «komplimentene» som ble rettferdiggjort av voksne mennesker i ansvarsroller.

Faen ta kjønnsroller som skal tres over hodene på småbarn som ikke kjenner til dem.

Faen ta voldshandlinger som blir oversatt til desperate forelskelser.

Faen ta dere som lærte ungene deres at en kropp er fritt frem så lenge man kan legge setningen «hun ba om det» foran handlingen, eller «gutter er gutter» etter handlingen.

Faen ta dere som kjønnsdiskriminerer: påstår at et kjønn er bedre enn det andre. Større, sterkere, raskere. Bedre. Mer verdt.

Faen ta de som ikke tar nei for et nei, og dere som bare står på sidelinjen og ser på.

Og vet du hva? Jeg trenger ingen smileleksjon. Jeg smiler bare av å tenke på deg. Du som mest sannsynlig fortsatt går rundt på Oslos barer og setter deg på fanget til ikke-smilende kvinner.

Du burde vite bedre.

13692712_10209487238635338_6659560712967652954_n

 

 

SNAPKOLLEKTIVET: LISA (MUSIKKLISTE)

Fikk veldig mange spørsmål om musikken jeg brukte på snapdagen min på SnapKollektivet i går. Jeg lovet dere å poste en spilleliste, so here it is! Kommer til å oppdatere denne etterhvert som jeg bruker ny musikk og sanger på snapdagene mine.

Hvis spillelista ikke kommer opp i boksen under, kan du klikke på denne i stedet.

Har du ikke lagt til @SnapKollektivet på Snapchat enda? Gjør det! Gå gjerne inn og lik siden vår på Facebook også.