Bloggen er flyttet!

Nå er dagen endelig kommet – jeg har fått meg et eget domene og har flyttet bloggen. Det er både spennende og skummelt på samme tid. Kanskje aller mest det siste.

Det er skummelt fordi jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at bloggen min skulle få så mange lesere på så kort tid. Jeg begynte å blogge å blogge oktober 2015, og gjorde dette først og fremst for å holde tekstforfatterfingrene varme i en periode hvor jeg var arbeidsledig.

Nesten to år senere, og en bloggpris rikere (herregud tenk det), har jeg mellom 300–400 daglige lesere. Dette har gjort at jeg i år bestemte meg for å ta bloggen et steg videre og kjøpe et domene – min helt egen plass i bloggsfæren. Såpass har den fortjent, bloggen og jeg.

Jeg skriver denne siste bloggposten på lisaskaar.wordpress.com først og fremst til dere – verdens fineste lesere. Det mener jeg virkelig med hånden på hjertet.

Dere har lest hva jeg har skrevet fra første stund, fulgt bloggen min på Facebook, abonnert på innlegg via mail, og sist men ikke minst, likt og kommentert det jeg har hatt på hjertet. For det er jeg uendelig takknemlig, og håper dere kan se på dette som en invitasjon til å bli med på «den andre siden».

Jeg lover å ikke være noe særlig mer annerledes enn jeg er her. Den største forskjellen vil være struktur – noe denne plattformen så sårt har savnet. I tillegg skal jeg være enda flinkere når det kommer til kreditering og kildebruk.

Gleder meg til å se deg! Velkommen til min nye blogg – skrivelisa.no

Nevnte ikke kjønnssykdommer med ett ord

I dag ga VG sextips til unge debutanter på Snapchat, men glemte å opplyse om noe veldig, veldig viktig.

På Snapchat Discover i dag hadde VG en sak om «Sextips for nybegynnere», skrevet av Karianne Hinlo. Saken tar for seg fem tips til debutanter, med assisterende daglig leder i Sex og samfunn Tore Holte Follestad som kilde. Her tar de opp temaer som hvem og når du har sex, hva du liker, at sex skal være godt, lyst og prevensjon.

Skjermdump: Snapchat Discover/VG.

Under sistnevnte punkt står det skrevet: «Hvis man ikke ønsker å bli gravid, eller å bli pappa, bør man gå på prevensjon.» og Follestad følger opp med et sitat: «Du sørger for at du enten bruker kondom som gutt, eller at du som jente bruker en eller annen form for prevensjon som gjør at du er i kontroll over om du blir gravid eller ikke.»

Ser du hva som mangler her? Ikke ett sted nevnes beskyttelse mot kjønnssykdommer. Det snakkes om kontroll over uønsket graviditet og farskap, men sikker sex med tanke på kjønnssykdommer er visst glemt av både assisterende daglig leder i Sex og samfunn og journalist.

Dette skremmer meg av to grunner:

1) Denne saken er tydeligvis laget for debutantene. Altså, de aller mest sårbare, og de som virkelig trenger riktig informasjon.

2) Seksuelt overførbare sykdommer øker drastisk i Norge, spesielt når det kommer til gonoré og syfilis – som har økt med hele 216 % siden 2009 (Helsedirektoratet, 2016).

I samme artikkel fra Helsedirektoratet kommer det også frem at økningen er størst blant menn som har sex med menn, hvor det i 2015 ble påvist 369 % flere tilfeller enn i 2009. Heteroseksuell smitte har økt med 141 % i samme periode. Blant heteroseksuelt smittede kvinner har økningen i meldte tilfeller tredoblet seg på få år.

Resistent mot standardbehandlingen

Folkens, vi snakker kjønnssykdommer som hadde sine storhetstider i antikken, og utbruddene har vært relativt lave i Norge fra og med 80-tallet. Nå er det altså på vei oppover – og gonorebakteriene er mestre på å utvikle resistens mot antibiotikaene våre (Folkehelseinstituttet, 2016). I 2013 ble faktisk standardbehandlingen for gonoré endret fordi anslagsvis 60–80 % av påviste gonoré-tilfeller var resistent mot standardbehandlingen. Det er allerede påvist enkelte tilfeller av resistens mot dette medikamentet i Norge (Helsedirektoratet, 2016).

Med underlivet som tema

Mitt personlige inntrykk er at unge i dag kan alt for lite om helse, kropp og seksualitet. Da SnapKollektivet hadde «Underlivet» som tema i 2016 kom det inn enormt mange anonyme tilbakemeldinger – fra både unge og voksne – som mente de kunne alt for lite om sitt eget underliv og seksuell helse. Flere kunne oppgi at de aldri hadde testet seg for verken kjønnssykdommer eller tatt celleprøve.

Lyspunktene

Jeg synes utviklingen er skremmende, men heldigvis finnes det lyspunkt. Vi har helsesøster Tale Maria Krohn Engvik i Oslo, som bruker Snapchat for å nå ut til ungdommen, bøker som «Gleden med skjeden» og radioprogrammet «Juntafil» på P3.

Den glemte funksjonen

Jeg er likevel skeptisk til den negative utviklingen, men kanskje mest av alt bekymret. For meg virker det som om en av kondomens viktigste funksjoner/opgaver på en eller annen måte har forsvunnet et eller annet sted på (informasjons)veien. Ja, kondom er et prevensjonsmiddel, som blant annet beskytter mot uønsket graviditet og farskap. Men det er viktig å ikke glemme at kondomet som prevensjonsmiddel også er det eneste prevensjonsmiddelet som i dag beskytter mot kjønnssykdommer. Kjønnssykdommer som blant annet kan gjøre deg alvorlig syk, steril, eller i verste fall ta livet av deg. Burde vi ikke ha litt større fokus på også dette?

For hvis ikke VG på et medium som Snapchat Discover greier å formidle til unge, som skal ha sex for første gang, at prevensjon og sikker sex handler om mer enn å «kontrollere» uønsket graviditet, hvem skal lære dem det da?

Forsidefoto: Pexel.

GODTESKUFFEN

Jeg er med i bloggutfordringen, og denne uken er det «jeg gleder meg til» som er tema.

Det er viktig å ha noe å glede seg til, sa ei klok venninne til meg en gang. Og hun har så rett. Å glede seg til noe i fremtiden er som å ha noe godt på lur. Kall det gjerne livets godteri.

Jeg hadde en slik skuff. En hel skuff som jeg dedikerte til godteri, altså – mine bortgjemte skatter. Jeg lærte det av min kjære venninne, Tone. Hun hadde lært noe viktig i barndommen sin, og det var å ta vare på det å glede seg til noe. Etterhvert ble det en liten business. Vi hadde en felles godteskuff, og vi delte søsterlig med hverandre. Det gjorde ikke noe om løvesnøret, smurfedropsen eller bamsemumsen ble hard, tørr, eller til og med uspiselig gammelt. Vi hadde noe vi kunne glede oss til hver gang vi møttes. Noe å se frem til. Å det var det ingen som kunne ta fra oss.

Som voksen har jeg ikke en fysisk godteskuff, men ideen, selve konseptet, er fortsatt like viktig. Nettopp derfor skal jeg lage min helt egen, online «godteskuff» akkurat her og nå.

Noe å glede meg til. Noe å se frem til. Noe ingen kan ta fra meg.

Jeg gleder meg til søskenklemmer. De beste og aller varmeste klemmene som tiner hjerter fra permafrosten. Latterkrampe, oppdagelsesferder og sene middager.

Jeg gleder meg til våren. Solstrålefrokoster på verandaen og lukten av sjøen. Jeg gleder meg til årets første løvetann i et melkeglass, solen som glitrer mellom nygrønne trær.

Jeg gleder meg til årets første bad, årets første grillmat, årets første solkremdag. Jeg vil sove i telt, gå i fjellet, ta bilder, skrive, lese, fiske og fange storfisken.

Jeg gleder meg til uendelige somre. En nordnorsk sommer som aldri sover. Som holder meg våken til fire om natta – bare fordi jeg ville fortelle skrøner til lyden av bølgeskvulp, en og annen årvåken måke, og gode venner.

Jeg gleder meg til lukten av vått gress etter en regnværsdag. Årets første båttur. Fersk fisk og glitrende vann. Til bortgjemte strender og hvite skjell i turkist vann.

Jeg gleder meg til rekemiddag og iskald rosévin. Til Kongsbergbesøk, pappaklemmer og mammaomfavnelser. Til de snilleste bestemorøyne, og bestefarhender som hjelper meg med å redde verden litt: Sette opp humlekasser, og fortelle historier om gamle, gamledager.

Jeg gleder meg til bestevenner. Til å le, gråte og alt midt i mellom. Til å fundere på det som kommer, og det som var. Men aller mest til å være med de som står meg nær. De som alltid er der for meg, uansett hva. Og selv om lynet skulle slå ned i nærmeste tre på vei til hytta, eller om du må holde meg i armene dine fordi jeg gråter av meg løsvippene – så vet jeg at jeg er i verdens beste selskap.

Jeg gleder meg til konserter. Til musikk, skummende øl i plastglass, og å kjenne musikken fylle årene mine. Jeg gleder meg til å stå der i armene dine, som om det ikke fantes noe annet enn akkurat dette øyeblikket. Disse tonene. Dette livet.

Jeg visste det. Det var ikke så vanskelig å fylle godteskuffen likevel.

 

---

Andre som er med på bloggutfordringen:

Nadia • Marie • June • Caroline • Caroline I. • Renate • Julie • Tine Katrine