FOTOMARATON 2016

I helga var jeg på fotomaraton i Kasfjord i regi av Harstad Fotoklubb.

Jeg hadde helt glemt det: kjærligheten jeg har for foto. Å fange øyeblikkene. For alltid. Bruke hjernen, trimme kreativiteten og lete etter det «perfekte» bildet. Fargene, konturene i naturen, i bybildet. Verdens mønstre og linjer. Lyset og mørket. Alt kan fanges innenfor bildets ramme, og det er noe magisk og veldig personlig over det. Hvordan et menneske ser verden, eller setter den i en firkant.

Jeg hadde helt glemt hvordan et skikkelig bilde kan få meg til å føle. Det var så fantastisk moro, og jeg skulle ønske jeg kunne vise bildene mine til dere, men de kan ikke publiseres før etter konkurransen er kåret.

En ting er sikkert. Jeg skal begynne å spare og investere i noe skikkelig utstyr. Også til det store spørsmålet: Nikon eller Canon? Kom gjerne med din anbefaling.

Forresten. Visste du at en fototur til Lofoten og Nord-Norge koster omlag 23 tusen? Det er litt fint å tenke på at jeg bor her da. Det får meg til å føle meg litt privilegert når gradestokken dropper nærmere null enn det som burde vært lovlig i september.

Hvordan har helgen din vært?

---

Foto: Unsplash

VELKOMMEN TIL VERDEN, LILLE VENN

Denne helga gikk like fort som den forrige. Jeg har spist middag med bestemor og bestefar, gått Ollebakkene med mamma, og gjort ferdig humlekassene for våren.

Jeg kan med hånden på hjerte si at den har vært innholdsrik helg – på en helt spesiell måte. Jeg har nemlig vært med på lamming! Min kjære barndomsvenninne (som jeg for øvrig har kjent i snart 25 år) er født og oppvokst på gård. Da jeg var liten pleide jeg stort sett å være med på lamming hver gang sjansen bød seg. Ettersom jeg har vært i militæret, studert i Oslo og England, var det mange år jeg gikk glipp av lamminga, men nå fikk jeg vært med igjen!

Jeg blir like forundret hver gang – for det er litt magisk. Og noe av det første lammene jeg tar imot ser, er meg, det er en veldig spesiell følelse. Å vite at jeg kan gjøre en forskjell. Være en forskjell for dem. Et liv blir til i løpet av et par sekunder, og minutter etterpå ramler de ned på den kalde halmen, tar sine første, skjelvende skritt mot moren og finner mat. Dyreriket er forunderlig og vakkert.

Som du kanskje skjønner, så har det vært en ganske så magisk helg. Hvordan har helgen din vært?

 

FOTOSAFARI: SØNDAG MORGEN PÅ SEMS

Søndag formiddag bestemte Marcus og jeg oss for å ta en søndagstur rundt Semsvannet med fotoapparatet. Vi var kjempeheldige med været, og midt på dagen var det nesten litt påskestemning.

Du vet, den følelsen når sola kiler på nesa og etterlater seg fregner, samtidig som luften er så kald at den antenner lungene dine.

Også var det så vakkert ute i naturen. Snøen var som et tykt lag med glitrende pudder. Folk gikk på ski både på kryss og tvers forbi oss, også var det til og med en som var ute med sykkelen sin. Det var en sånn en med feite pigger på et latterlig tykt dekk.

Som du kanskje forstår, så var det en riktig så fin søndag. Er jo nødt til å bli sånn når man starter dagen med kaffe og nystekte vafler med rømme og jordbær. Det eneste som manglet var våre egne ski, en termos med solbærtoddi og Kvikklunsj.

Neste gang, tenker jeg. Neste gang.

Hvordan hadde du det i helgen som var?

---

Alle foto: privat

66E28BF5-4C4C-47DC-A8F71B173AECB34F-9ACBC5E2-C050-46AE-B537F3CB02BC42D9